eventyr som aj.

eventyr som aj.

dokumentere mine reiser rundt Sorost-Asia.

under bodhi-treet. Kampot.

Foler litt bedre Jeg bestilte min bussbillett og kunne ikke vente a komme seg ut av Phnom Penh. Neste stopp: Kampot.

Hadde jeg kjent med medisinsk situasjon i Kampot, ville jeg definitivt ha forlatt Phnom Penh mye tidligere, men som de sier, skjer alt av en grunn. Jeg reiste fra Kampot med Francesca som jeg hadde mott i PP, og deretter rammet inn i Alejandro som Mex og jeg hadde mott pa Koh Ta Kiev. Jeg dumpet vesker pa hans nav rende hostel og hoppet pa baksiden av motorsykkelen hans og dro over elva for a finne et mer avslappet vandrerhjem. Finne Banyan Tree pa siden av elven til en rimelig pris Jeg reservert et sted i sovesalen. Den mest fantastiske vandrerhjemmet ligger rett ved elva med en fantastisk bar, avslappende omrade og utrolige mennesker. De var sa varm og innbydende jeg folte meg hjemme. Ikke egentlig a vite hvordan jeg skulle v re alene, jeg slo meg selv i baren og motte kolleger alene reisende Damien. Neste ting jeg visste, Franzi fra Koh Ta Kiev og Razor fra Kapas viste ansiktet deres, og for jeg visste at jeg var pa baksiden av en scooter til byen til middag med en haug med folk. Du ma prove veldig, veldig vanskelig a v re pa egen hand nar backpacking!

Endelig foler meg meg selv neste morgen jeg hoppet pa en gammel skole sykkel og ledet over broen til byen. Selve byen er liten og veldig lett a komme seg rundt med mange restauranter langs elveveien, jeg fikk straks en avslappet atmosf re fra byen og visste at ikke mye ville stresse noen ut i Kampot. A ha elva lop gjennom byen gjor det til en vakker innstilling selv med rennende veier og stov. Det var forste gang jeg matte ri pa hoyre side av veien som landet meg i et par klissete situasjoner, men ingenting livstruende, takk og godhet.

Tidlig ettermiddag ble brukt pa vandrerhjemmet svomming i elva og bli kjent med lokalbefolkningen. De var sa vennlige og imotekommende at Damien og jeg endte med a drikke og spise med dem for det meste av ettermiddagen. Etter en forfriskende svommetur og dusj satte jeg meg ned igjen ved bordet med Damien, Kobi og lokalbefolkningen og flyttet ikke hele natten mens festen gikk pa. Hver fredag kveld har Banyan Tree fest og det er vanligvis en apen mikrofon natt, slik at gjester som bor, kan utfore sa vel som de popul re Kampot Playboys. Et band kjent i Kambodsja. Peter, en expat fra Storbritannia dukket opp, og Kobi, Damien, Peter og jeg snakket om natten nar vi til slutt var de siste som sto pa dansegulvet. Det var virkelig en natt a huske, og da jeg lukket oynene den kvelden visste jeg at jeg skulle ha den mest fantastiske tiden i Kampot.

Franzi, G, Cynthia, Alejandro.

Chilling ved elven var malet for neste dag og en tur inn i byen til den italienske gaten for middag. WOW. Det virker for meg at han var italiensk som hadde flyttet med sin mor til Kampot og motte en lokal jente. De satte opp en gatestall og lagde fersk gnocchi, linguine og pizza hver kveld. Og nar ingrediensene ble gjort, ble de ferdig. Jeg hadde den mest fantastiske gnocchi med en enkel frisk tomatsaus, best jeg noensinne har spist. Sa rart at det var i Kambodsja pa alle steder. De serverte selv italiensk vin, ingenting a skrive hjem om, men godt a drikke noe annet enn ol. Det var Nags tur til a ha festen og sa jeg poppet inn for a se Isabelle som jeg hadde gjort dykkerkurs med, en sa liten verden!

Leie sykler neste dag, Damien, en tysk jente og jeg dro til Kep til de beromte krabbemarkedene og besokte strandbyen. Jeg var glad jeg hadde gatt til Kep, men var mye lykkeligere a bo i Kampot. Jeg er ganske sikker pa at Kep har flest antall statuer per km 2 enn noe annet sted i verden. Vi kjorte rundt nasjonalparken og sa lurte gjennom markedet som ikke var alt det spennende og da fant krabbemarkedet! Frisk, fersk krabbe enda en gang. Damien og jeg delte et halvt kilo og fant noen lokale fyr til a lage mat for oss. Han gjorde den mest delikate sausen med tonn hvitlok. Det var guddommelig, men definitivt ikke sa bra som den pa Koh Ta Kiev. Krabber var litt mindre og sa var et absolutt oppdrag a fa noe av kjottet ut. Med klebrig fingre og hvitlok pustet vi ledet til neste destinasjon, elefanthulen. Ingenting for spektakul r a v re rlig, men det sa ut som om det var en trapp saken fra en apning til den andre, men dessverre hadde det hele smuldret i stykker. Jeg ville ikke like a sta pa den da den falt!

Neste stopp var en hemmelig innsjo som ikke var sa hemmelig. Det var massiv og sa sa vakker. Vi rode rundt en stund og stoppet da pa det vakreste stedet pa sjoen med hengekoyer og ol. Omradet var sa frodig og gront, og du kunne hore klokken av en ku som knuste bort i markene. Tilbake til Kampot Jeg sendte passet mitt inn til reisebyraet for a fa mitt Vietnam visum, noe som gjor hundre prosent sikker (sporsmalet 4 ganger) at min siste dag med visumgyldighet ville v re 19. desember.

Neste morgen var jeg oppe tidlig og etter litt forvirring leide min egen scooter for a komme meg til Bokor National Park hvor det er et forlatt kasino og en gammel fransk landsby. Jeg var halvveis opp den bratte stigningen da min scooter gikk tom for strommen. Jeg sjekket bensinmaleren umiddelbart, nesten full, jeg startet scooteren, helt greit, gikk for a akselerere, ingenting. Errr. Hva na. Etter ca 2 minutter med a sitte pa siden, provde a finne ut hva i helvete gikk galt, stoppet en lokal familie og kom for a hjelpe meg. Little English ble snakket, men i handbevis og litt charades forstod de meg og var pa telefon til utleiefirmaet som sa at de ville v re ute for a fikse det snart. 45 minutter senere etter a ha blitt kontinuerlig jaget av en bi, kom mekanikeren og apnet beltebelegget, hvor innsiden la i det riflete beltet. Fyren matte individuelt plukke stykkene av beltet fra dekselet det var i stykker.

Pa nytt med et nytt belte, zoome jeg opp de svingete veiene til inngangen. Heldigvis var jeg blitt advart og tatt en jakke fordi det var helt frysende der oppe. Mesteparten av tiden rider jeg gjennom skyene. Omradet var virkelig ode og med skyene laget for en virkelig uhyggelig opplevelse. Jeg folte meg som en utforsker lurer pa gjennom en en gang bebodd landsby. Emerging gjennom taken snublet jeg pa en gammel kirke og utforsket de forskjellige rommene og fant ut hva de alle kunne ha blitt brukt til. Kasinoet var rett ved siden av kirken, sa jeg antar at nar du var ferdig i kasinoet, kunne du sone for dine synder i kirken naboen ?! A ga inn i det forlatte kasinoet var super uhyggelig. Inne i kasinoet folte du tyngden pa veggene som holdt alle hemmelighetene til over overb rende tidspunkter som hadde v rt. Hele dagen jeg tilbrakte i mitt eget hode, tok opp historier mens jeg gikk av livene som en gang bodde, de forlatte bygningene som hadde blitt varmet av mennesker og lydene fra aktiviteter som ville ha funnet sted. Jeg kjorte gjennom bakveiene, som i grusbaner, for a komme tilbake til Banyan-treet og tilbrakte ettermiddagen pa dekk i solskinnet.

Middag var pa et dim sum sted i byen, min favoritt! De hadde en noodle bar der ogsa og jeg sa som fyren bak disken gjorde nudler rett foran deg. Ingen pasta maskin, bare hans fingre jobber gjennom deigdekk til slutt var det lange tynne strimler med nudler klar for matlaging. Snakk om nystekte nudler! Damien og jeg motte Peter pa Mad Monkey og tilbrakte kvelden pa takbaren med olkjerter. Vi haper allikevel at den kan hjelpe deg a planlegge reisen. Original i English Drevet av Microsoft � Translator Vurder denne oversettelsen: Takk for vurderingen Darlig God

Peter og jeg ledet til drivhuset om ettermiddagen for en kajakk-tur og satt bort langs elven og stoppet na og da for a svomme og hvile. Vi matte portage et par ganger, og da elven ble ankel dyp, bestemte vi oss for at vi ikke kunne fortsette lenger og vendte om til a padle og portere veien tilbake. Det var en vakker ettermiddag pa elva, sa fredelig med den gamle lokale vandre bankene rope hei. Det ga absolutt armene mine en treningsokt, og jeg var nervos for stivheten neste dag, heldigvis kom det aldri. Du glemmer a lofte (20kg ryggsekk) du gjor mens du reiser og musklene som utvikler seg uten at du skjonner.

Siste dag i Kampot gikk jeg for a hente mitt vietnamesiske visum, apnet til siden jeg sa 18. desember som en utlopsdato, datoen for jeg hadde bedt om det. Jeg fuming. Men i typisk afrikansk stil, antar jeg asiat ogsa, hun visste ingenting om mine foresporsler og nektet jeg noen gang spurte henne noe. Jeg var sa frustrert at jeg var pa randen av tarer. Hadde det v rt et annet land med overstaying et visum, ville jeg ikke ha tenkt, men Vietnam var det landet som ikke hadde noen offisiell dokumentasjon om overstaying, og det var opp til innvandringsoffiseren om hvor mye du ville betale, alt fra $ 25 til $ 250 .

Jeg onsker ikke a skamme meg selv i offentligheten, jeg kjempet for frustrasjonens tarer og sippte kaffen min og provde a opptre munter og hoflig foran Peter og noen av hans expat-venner. Jeg innsa snart at det ikke var noe jeg kunne gjore, og det er utrolig hvor fort dagen gikk fra forferdelig til stort. Basseng, brownies, massasjer og dragefrukter var dagens ordre og klokken 17.00 var jeg tilbake pa Banyan Tree og sippte en iskald ol og spillekort med Kobi, Damien og Peter. Jeg var halvveis gjennom oya min da Kobi sa at hun skulle Rikkitikkitavie for halv pris cocktails og a se solnedgangen. Jeg folte meg som en ja mann den dagen og av, jeg dro for a nippe til cocktailer og se solen ga ned. Ikke en darlig slutt pa en flott dag. Apenbart a v re min siste natt dro vi ut for et par flere drinker pa Madi-baren.

A si farvel var vanskeligere enn forventet, men jeg hoppet pa bussen og ventet pa nye opplevelser i Vietnam. Takk Kampot & # 8211; du var virkelig spesiell.


Hallo! Vil du spille i det mest heldige kasinoet? Vi forbereder det for deg. Klikk her nå!